Nye tekster 2014, 2017-18.
Her finner du nesten ingen diagnoser, ingen medisinbetegnelser og (håper jeg), heller ikke noe klaging.
- Putekanten – Om en mjuk hodepute og vond kropp
- Nøkkelverset – Om å vri om en vanskelig nøkkel for å trekke et veggur
- Jeg vet ikke hvor – Om snekkerrommet mitt, hvordan blir det med det?
- Innesandalene – Om å komme seg ned trappa
- Kanskje neste gang? – Om å treffe noen som jeg ikke sa noe til
- Kjenne etter ingen venn – Om å kjenne på når kroppen ikke er så vennlig
… - En kamerat ringte – Om en kamerat som husket meg slik at jeg glemte
- Som det oppleves – Om å få en infeksjon oppi alt dette
- En ting til – Om å ha denne infeksjonen også
- Normalene – Om endelig å kunne puste ut igjen
- Jeg får se – Om å finne ut av hvem som egentlig styrer meg
- Hele meg – Om å ligge på ryggen inni en MR-maskin sitt trange rør
… - For ett hundre dager siden – Om å grue seg til hva de kan komme til å si
- Å kjenne nesten ingen ting – Om hvordan den nye medisinen hjalp så bra
- Slapphet – Om å kjenne slappheten mellomlande i kroppen
- Nye tanker – Om å tenke at det faktisk er mulig å komme seg på en reise
- Bombet – Om å kunne være der og ta inn over seg andres smerte
- Toppen for kroppen – Om en søndagsutflukt som ikke ble så mye min
… - Å lirke dose – Om å trappe ned på medisinen, helt til – likevel ikke helt som før
- Uten tittel – Om enda en ny beskjed
- Å legge merke til andre ting – Om, akkurat det
- Buksene – Om for store bukser
- Pennen – Om å grue seg (*)
- Hit – Om å avslutte en tekstserie (*)
(*) de to siste har jeg spart til boka (se nedenfor).
Kronologisk rekkefølge. Obs: ord-deli-ngen i alle disse tek-ste-ne er WordPress sin.
Disse tekstene er nå utgitt i en egen bok: «Slappe observasjoner«. Les den her.