Søk etter:

Ny 13.5.2025. Oppdatert 14.5.2025. Dette notatet er i gruppe ETC..

• Read this note by Google translate’s English version here.

Dekkskiftet som jekka meg ned

Ansvarsfraskrivelse. Disclaimer. Om du gjør som jeg gjorde først, kan det hende at du må ha bilen på verksted for å skifte jekkbrønn. Eller jekken kan både ha knust festeskruen midt i en jekkbrønn (som den gjorde hos meg) og gått opp i ramma i bilen (så langt gikk ikke jekken hos meg). Men jeg grøsser ved tanken!

Fire jekkbrønner er festet oppunder bilen. Det er dem toppen av jekken skal plasseres oppi, og som viser hvor belastningen skal være. Dette er spesielt viktig for batteribiler. (En litt mindre skjønnmalt betegnelse for elbiler. En av verdens flotteste oppfinnelser er elmotoren. Den kom for å bli, i motsetning til de batteriene som vi drar rundt på nå.)

Jeg kaller den «jekkbrønn» for da ser man for seg at jekken skal plasseres oppi noe med kanter rundt. For bilen vår, en EQA-250 batteribil bruker Mercedes-Benz betegnelsen jekkfestepunkt (her). Engelsk jack support point (here). «Jekkpute» sto det på regninga fra verkstedet.

Her vil jeg vise hvordan det er mulig, om du har en bra verkstedbenk og skrustikke og noe hard gummi etc., å kjøpe en billig jekk og skifte hjul sjøl.

EQA-250 har 18″ dekk, så det går å skifte mellom sommerdekk og vinterdekk hjemme. Også for en gamling. Og etter at jeg oppdaget sentreringsbolten (hjulskiftespyd, styrebolt, wheel alignment pin, wheel hanger, rim stud pilot pin, guide stud) (og lagde en i aluminium, men de har dem i bilrekvisitabutikker) så er det nesten bare å henge dekket opp på felgen og dytte det inn.

Jeg burde jo ha kjøpt originaljekken. Det er en litt dyr saksejekk. Og prisen ble den samme som det å få satt på plass ny jekkbrønn. Pris på jekkbrønn + arbeid + moms ≈ pris på originaljekk.

Trinn 1-3

1. Dette er den første saksejekken jeg kjøpte. Biltema 15-891. Men den kunne ikke brukes som den var. Jeg måtte snu gummitoppen 90 grader ved å bore hull i den og gjenge opp et nytt feste midt på. Dermed ble det tre gjengehull i toppen, hvor bare det nye i midten ble brukt. På bildet er den vridd feil vei, slik den opprinnelig var.
2. Det virket som om gummitoppen både var hard nok og bred nok til å passe inn i jekkbrønnen. Og det var den. Her ser vi den senere ødelagte jekkbrønnen oppå den. Dette funket. Men jeg oppdaget i denne prosessen at gummitoppen egentlig er «for smal i bredden». Jekkbrønnen tar trykket. På sidene; litt mer ut mot sidene enn denne. Joda, det gikk. Men det må ha vært såvidt.
3. Etter tre hjulskift hadde jeg bestemt meg for at saksejekken ble for tung å sveive opp. Siste gang brukte jeg en 25 mm (tror jeg) fastnøkkel for å gjøre stanga lengre og momentet mindre. En lengre latmannsarm ville jo ha vært i veien. Med alderen blir saker for noen av oss dobbelt så tunge. For meg: joda → Slappe observasjoner. Så jeg kjøpte en Byron’s 4 tonn sylinderjekk (flaskejekk) hos THansen. Lik den Andreas, sønnen min lekte seg med da han var fire år og jekket seg gjennom golvet på Austin Maxi’en som hadde blitt husbyggebil. Men bilen skulle likevel skrotes. Helt utslitt etter 100 000 km.

Trinn 4-8

4. Jeg kjøpte en gummibeskytter for dekk på THansen, og lagde en pute med rett lengde og bredde som passet tett oppi jekkbrønnen i bilen. Hensikten var å flytte trykket fra jekken over på siden gjennom gummien.
5. Dette ser jo lovende ut. Men akk.
6. Ved første forsøk kom det et guffent knepp når bilen var jekket opp, og jeg senket bilen ned. Jekkbrønnen hadde knekt! Den er av stiv gummi eller plast med innlagt stål for å få den til å overleve. Det var bare å ta den ut, eller dra den ned. Her burde jeg ha studert de andre. Og oppdaget at det var en stor festeskrue midt på. Jeg hadde gitt den skruen et dødelig trykk. Ikke nok med det. Ved makt hadde jeg jekket så hardt at deler av festeskruen i jekkbrønnen ble presset opp og liggende inni ramma. Jeg kjente med fingeren: trangt på sidene med god plass oppover. Den som lå igjen fikk jeg ikke ut. Jeg ringte verkstedet. Vi ble enige om at jeg skulle fylle på silikonmasse der slik at det ikke kom vann inn. For vi skulle kjøre en lang tur før timen på verkstedet.
7. Her ser du at om jeg ikke hadde lagd den gummiputa så hadde den runde jekktoppen gått rett gjennom festet i jekkfestet, som sitter midt på. Og opp i ramma på bilen! Gummien reddet tross alt denne situasjonen. Men det var også den som forårsaket den! Gummien var for myk slik den sto alene uten stål under hele seg. Jeg hadde beskjært den runde gummiplata som egentlig var ment for den runde ståltopplata på en garasjejekk, og trengte dermed ikke å være så hard. Når skal jeg lære å ikke ta noe og bruke til noe annet, for å si det slik?
8. Nå hadde jeg tre slike fungerende jekkbrønner og et plastret sår. Huff og huff!

Trinn 9-14

9. Her stivnet silikonmassen i to døgn før vi kjørte avgårde.
10. Nå har vi kommet tilbake og jeg har vært på verksted og fått satt i ny jekkbrønn. De fikk ikke ut den knekte biten, men vi ble enige om at dersom den lager lyd så får man løsne jekkbrønnen igjen og feste den biten med noe lim inni ramma. Men nå: studer sylinderjekken på bildene. Den har en indre justeringsskrue. Her er bare den skrudd opp.
11. Og selvfølgelig hovedsylinderen. Her er den pumpet opp.
12. Den greia her er det som løste hele problemet med at sylinderjekken skal dytte oppover med en mild hånd, ikke en spiss. Jeg hadde ikke bruk for saksejekken mer. Så jeg sagde toppen av den og la vannfast kryssfiner i, som jeg også festet med to alt for store bolter. (Hvordan du kan løse det uten å kjøpe to jekker? Kanskje bare en litt bredere kryssfinerløsning, og droppe stålet?) Helt øverst i bunnen av stålet la jeg en gummiskive med hull til midtskruen. Jeg har plukket med meg noen gummiplater fra jernbanespor. De bruker slike under skinnefestet (her). (Eller er det EVA-plast?) Lett å finne om man sykler seg en tur til et nedlagt spor som man har jobbet litt på. Denne midtskruen må ikke ta lasten fra toppen av jekken, for da vil jo festeskruen i jekkbrønnen ta lasten – igjen. I så fall er det bare å rykke tilbake til start!
13. Her er toppen av toppen min. Sett fra toppen: to lag med den «gummien». Et lag med 3 mm aluminium slik at den ikke skal gli ut og bli mere stabil. Nederst et lag med noe industrifot-«gummi» (?) som ble kastet på jobb for mange år siden. Midten på toppen må ikke være det spor høyere enn sidene, siden det er på sidene lasten går, og festeskruen midt på må ikke få noe trykk fra skruen. Heller ikke når belastingen presser klossen min litt sammen.
14. Byron’s sylinderjekk har 195 mm starthøyde og makshøyde 380 mm. Det vil si 38,0 – 19,5 = 18,5 cm maks utslag. Starthøyden (med min nye pute oppå) ble så høy at jeg må ut på gårdsplassen for å skifte dekk. (En garasjejekk hadde nok løst det, eller en kraftig og lett nok saksejekk, som originaljekken). Jeg gjorde det ikke lett for meg. Men til gjengjeld har vi «slottsgrus» foran huset, runde småstein / elvegrus. Så det var bare å lage en dolp i den, så var jeg der. Jeg gravde så dypt at jeg kunne få tak i justeringsskruen og tilpasse slik at starten besto av en jekk som presset helt opp til toppen / bunnen av jekkbrønnen. Ellers er ikke 18,5 cm heving nok! Lykke til! Det funket i alle fall på første dekkskifte av alle hjulene. Jeg fant også ut at det var lurt å vri ventilen på sylinderjekken sakte til åpen, slik at bilen ikke deiser ned med et dunk. Siden starten var akkurat oppunder så er det en god ide å ta det rolig! Nå får jeg håpe at det funker ved neste dekkskift også!

Ansvarsfraskrivelse. Disclaimer. Det er ikke sikkert lista mi blir rett for din bil, uansett merke (inkludert EQA-250). Og det går an bomme enda mer enn jeg gjorde!