Hva slags infeksjon er det som plager deg, spør fastlegen.

– Ikke bakterieinfeksjon ennå i alle fall. Kom tilbake om to dager så skal vi sjekke da. Om du får en bakterieinfeksjon må vi starte behandling fort.

Dette tar de på en blodprøve. Visstnok ganske lett å se. At jeg mest sannsynlig har en virusinfeksjon. Og så ser han på meg og spør. Joda, jeg starter dagen med feber og sofaen. Men om kvelden har feberen gått over og jeg føler meg utrolig bra. Men passer det?

– Nei, ingen bakterieinfeksjon i dag heller, sier legen to dager senere. Og det er ingen lyd på lungene.

Så ringte jeg til sykehuset. Poliklinisk ringte tilbake.

– Joda, det stemmer. Det går en langvarig virusinfeksjon. Det er flere av dem vi ringer tilbake til som plages med den nå. Kanskje passer det på deg, også.

Jeg spør om det er noen vits i å ta en pause fra den medisinen som jeg alt tar. Hele hensikten med den er jo å dempe immunsystemet. Ok for sykdommen, men da får man jo også mer, og bruker lengre tid på å bli frisk fra det nye.

– Ja, nå kan du ta pause. Du kan hoppe over sprøyta neste gang. Er det søndag du setter den? Med en pause vil immunsystemet kunne jobbe bedre i forhold til infeksjonen.

Og i kveld ble jeg ikke med på barnevakt da du kjørte av gårde. Der er det en unge i barnehagen og to på skolen. Der er det i alle fall bakterier, om de er aldri så friske. Så det er nok best å ta en pause med slikt en stund til.

Så fikk jeg tid til å tenke og skrive dette i stedet.

I går var jeg ordentlig ute for første gang på en stund. Bortsett fra bilturene til legen, da. Jeg kledde veldig godt på meg, og vi gikk en bitte liten tur rundt husene. Da var det fint å komme inn igjen. Men jeg hadde nok bare godt av det.

Det føles som om det er mange som er opptatt av at jeg skal bli bra av denne infeksjonen. Jeg også.

Slik at normalen kan gjenopprettes.

⇤ | ← | →

(23.11.2017) [2.12.2018]