ToppenDikt

Dikt 1Dikt 2NesteBok

© Øyvind Teig - 14 dikt. Mars - fredag 12. april 2002 

Gjennom det åpne vinduet

1

Toget kom så brått
fra ingen steder
i skråningen på den andre siden av elva

Elva har levert i tusenvis av år
Fremdeles, der nede, nytt vann
som jeg bare ser toppen av

Her oppe: hører jeg pusten din?
Jeg hever hodet fra puta: joda

De er innom av og til og ser til deg
- Hvordan går det?
- Jo takk, det går bra
smiler du
Eller: nattvakta bare står og lytter etter deg
og snur, forsiktig

Hvordan kunne et helt nattog komme så brått
og vekke meg? Jeg hørte ingen ting

Elva lever rolig her nede
år etter år var den her
mellom oss og rutetabellen
nå: slått opp i det åpne vinduet


Smertefrihet

Der borte
ligger du
og sover

Plastrene på ryggen
og pumpa
porsjonerer ut
smertefrihet

Jeg flykter inn i min egen verden og skriver. Jeg burde

stryke deg
prate med deg
ikke litt
men hele tida
hele tida
tida


Hvor vi er

Klokka ni sovnet du
jeg lå her og leste
Nattvakta kom og hilste på
og du var her igjen

Over tretti år er boka
mellom våre permer
Tre unger
et hus
mange roser


En gang ringte ei dame fra blomsterbutikken på døra
De gule rosene dine
som bredte seg ut over gjerdet mot gata
kunne hun få bytte mot noen
kjøperoser?
Hun skulle lage en ekstra fin brudebukett

Syv turer med familien (og bilen) til England
Snøras fra taket
Vår, med gult teppe av Maria nøkleblom over halve hagen
Malte bursdagskort
Lørdagsmåltider
Vi tok noen motbakker også
men frisk vind på veien ned

Likevel, her på rom 410
vet vi, hvor vi er?

som bredte seg ut over gjerdet mot gata

Røykmelderen på rom 410

Mellom min seng og din
oppi taket, midt på en takplaterute
er det montert en røykmelder

Presist, hvert syvende sekund
leser røykmeldersentralen tilstanden
Er det røyk på rom 410?
Er røykmelderen i orden?

Et dataprogram gjør dette: passer på oss
også i forrige uke da du gikk
nesten på fire
til og fra badet

Jeg skrev det dataprogrammet for 14 år siden
Det er ikke slitent ennå, blir ikke slitent heller
som i en støvete bok hvor handlingen fremdeles er

Hva er det som passer på oss?
Dataprogram: vane, satt i system

I livene våre, derimot?
Her vi ligger i hver vår seng på rom 410?


Drømmen

Her ligger du, i lånt sykeseng
der ligger jeg, på madrass på golvet
Det er flere kilometer tungt til badet nå
og returen
enda lenger
selv om smerteplastrene
jobber og sliter
Alt er forandret
Alt
Ungene, de voksne folkene
ligger i andre etasje
der vi to også lå
Jeg kjenner de tørre tårene våre
der vi kaver oppover strømmen
mens vi føres nedover
Vi skal gå i land der nede

- Hva sa du?
- Jeg drømte bare
Nå blåser jeg ut lyset
og lar den få komme til meg også


Skrittene

Jeg har bare et lite
papirark i kveld
Hele stua er fylt med lukten av
påskeliljer og tulipaner
På gata
nedenfor huset
kan jeg ennå høre skritt
av verden som passerer
Så fint at vi kan lukte
disse hilsningene
I samme rom
Sammen

Jeg har bare et lite papirark i kveld

Ikke fra diktet, ikke fra skyggen

Senga plasserte vi i den tomme leiligheten i går

To og en halv trappesats opp. Vi nådde senga - du, jeg og ungene våre. Vertinne: en av dem, i nyinnkjøpt leilighet. Målet ville også bli veien, det visste vi alle: få kledd deg, få deg ut i bilen, kjøreturen (rister det, går det bra?), ut av bilen, opp trappene, inn i leiligheten. Så: nesten kaste deg ned på senga og kjenne at smertene avtar. Steke vafler, spise, drikke kaffe og brus sammen, mens vi andre sitter på golvet. Snakke om leiligheten, se på stua, terrassen, kjøkkenet, soverommet, badet. Ta det inn. Så lyst det er! Ned trappene igjen, inn i bilen. Kjøre bortom Nidarosdomen slik at du kan se vestfronten fra liggende stilling i baksetet. -Ser du? -Ja, fint! Ut av bilen, inn i huset vi bygde sammen, opp i den lånte senga som står på stua. Det var det! Det gikk bra!

Hjemme igjen: mellom måltidene bare sov du
Nesten bare, men, si meg
- hvor er kilden til takknemligheten din?
- hvor henter du humøret ditt fra?
- hvor tar du smilene dine fra?

Papparket jeg skriver på her ved stearinlyset
Så stort det ser ut der oppe på veggen
- ikke fra diktet, ikke fra skyggen


Ankerfestene

Ingen så strikken
jeg dro med meg
Den henger fast der borte
hvor du ligger
Familieselskapet på påskeaften
følte vi strikker over alt?

Strikken har dypt feste
gjennom måneder nå
i vev så tykt som
to nerveender


Vårer vil komme

En dag vil
i går
føles uendelig lenge siden
Nå flyter øyeblikkene
I morgen
føles uendelig lenge til
Senere vil årene ha frosset til øyeblikk
og alle fotoalbumene være stive som is

Men vårer vil komme, som denne


En gang

En gang
    var ikke lemmene dine slik
    Husker jeg dem?
En gang
    fullførte du lange setninger
    Husker jeg dem?
En gang
    smilte øynene dine
    Husker jeg dem?

Å, jo!
    For du snegler armen din
    oppover himmelstigen
    og legger et univers
    rundt meg


Ikke til

Hva bruker du disse
teskjeene med luft til
som du gisper etter på taktslag fire?

Ikke til å løfte armene
Ikke til å si "hva sa du?"

Men til å ynke fram smerten
så de kan gi deg støt fra smertepumpa
eller legge deg bedre til rette

Slik at de kan få observert
- at du har det bra


Her inne

Uten forvarsel kom du i mot meg
på gata i dag
jeg skulle lufte meg

Jeg så smilet ditt på lang avstand, oil-skin jakka, røde kinn
Kjente vi gikk litt fortere
- Halloo!
Og bruset kom

Det var regn i dag
Du kom ikke
Senga på rom 412 krever deg

Det var en annen deg jeg traff der ute
Den virkelige deg
Her inne
inne i hodet mitt


Sporene

Sporene vi etterlot oss

Hadde de bare blåst igjen!
Hadde de bare grodd igjen!
Hadde de bare brent opp!

Slik at jeg slipper å kjenne meg igjen
Slik at jeg slipper å oppdage dem på nytt

Slik at jeg slipper smerten
med det gode


Der ute

De sa på søndag
- Hun står det kanskje ikke over
- Ut dagen
- Men, hun er jo ung

I dag er det fredag
- Vi opplever henne som svakere

Ville ikke du også blitt svakere!
Har de rotet bort nøkkelen til medisinskapet?
Jeg sa medisin, ja! Ikke morfin!

Hvor lenge varer denne filmen?
Jeg vil ut!
Til livet der ute

Hvor jeg med smerte
skal møte deg

 


Fredag 12. april 2002, St. Olavs hospital, Seksjon lindrende behandling, rom 412
Å mor, mor! Å Kari, Kari!

 
Sist oppdatert 22. nov 2004 (og des. 2004 da boka kom)
Avsnitt: forrige - neste - oversikt - toppen


Flere dikt